Det var aldri snakk om ferie i arbeidet for å vinne sjeler eller å så troens ord til syke på hjemmene. Etter å ha bedt for syke trakk de [Storm-Monsen] seg tilbake og ingen fikk si farvel. Alle som kom ble ledet til Jesus, og ham alene.
Det hendte at noen ikke ble salvet etter Guds ord, når Brødrene merket at den syke hang ved deres personer. Og de fremholdt stadig at de ingen ting kunne gjøre av seg selv, men at de syke måtte vente alt av Jesus og ham alene.
Det var dyrebart å legge merke til forandringen som skjedde etter hvert som ordet ble mottatt i levende tro. Fra å være nedtrykt og triste ved ankomsten, lysnet de og en kunne se hvordan troen vokste. Den hellige tilbedelsen av Herren Jesus Kristus, som fylte rommene etter at Jesus hadde rørt ved deres legemer og løst dem fra sykdommene, kan aldri glemmes ( Faye-Sandø, 1974, s. 40).
Kilde:
Faye-Sandø, Sigrid. (1974). I Herrens tjeneste. Evangelistene Storm-Monsens liv og virke. Oslo: Den klare morgenstjernes forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar